Mye bra gjøres allerede, som f.eks. innføringen av valgfag i ungdomsskolen, videreutvikling av de nasjonale prøvene til også å gjelde 9.trinn og NyGiv for elever på 10.trinn som trenger et faglig løft før de begynner på videregående. Forskning viser at elever med stort fravær har større sjanse for drop—out enn elever med lite fravær. Her tror jeg vi har en vei å gå.

Når det gjelder fravær, har mange grunnskoler allerede gode mekanismer for å fange opp dette siden det er obligatorisk å møte. Når det gjelder videregående bør vi se på hvordan oppfølgingstjenesten fungerer. For meg virker det som at det har blitt litt for mye system, og det er vanskelig for mange å finne veien i dette. Det hjelper lite at rådgiverne har oversikt, dersom systemet blir for stort og uoversiktlig for den som trenger hjelp.

Elever i mange deler av landet “tvinges” til å flytte på hybel for å gjennomføre videregående opplæring. En idé er å legge dette mer til rette fra det offentlige, litt etter samme modell som studentsamskipnadene i dag. På den måten kan man samle støttetjenester under samme tak, både rådgivning, leksehjelp og skolehelsetjeneste. Det å bli passet litt på og samtidig få faglig støtte i skolearbeidet også etter skoletid, tror jeg kan være en måte å hindre frafall på.

Viktige innspill Pål Einar. Jeg regner med at det er greit for deg at jeg sender innspillet ditt også til utdanningsfraksjonen på Stortinget.

Frafallet, særlig fra den videregående skolen er skremmende høyt. Vi vet alle at de ungdommene som får utdanningsløpet sitt “amputert” gjennom frafall stiller svakere på sikt. Det kan stilles opp mange spørsmål om hvorfor frafallet er som det er.
Et syn på hvorfor det er slik er at skolen blir for teoretisk, dvs at det blir for lite vektlegging på de praktiske ferdighetene. En løsning som innebærer at de elevene det gjelder kinne få tilrettelagt en annen, mer praktisk innrettet hverdag hvor den ordinære skolesituasjonen erstattes av en mer faglig og praktisk orientert hverdag kan være en løsning.
På nitt-tallet ble det , i regi av daværende Aetat, ble det tilrettelagt slik at en del av de elevene det gjaldt ble ivaretatt gjennom praksis-rettede tiltak slik at dwe gjennom dette ble ført fram til fagprøve innen feks. verkstedsindustrien.

Det er på tide at det tas et virkelig krafttak slik at NAV får tildelt tilstrekkelige midler, både økonomi og personell-ressurser slik at NAV sammen med skoleverket kunne ta fatt på en slik omstilling innenfor utdanningsløpet.

Vi er på ingen måte tjent med at en del av den oppvoksende slekt blir gjort til tapere på varig basis ved at de ikke får en skikkelig utdanningsmessig ballast med seg på ferden.

For å ta vare på de små lokalsmfunnene og gjøre dem enda bedre, trenger vi gode skoler, god fritid og gode relasjoner mellom menenske. Det nære er det beste, er min påstand.
Fokus på eget hjemsted, men også utsyn og positiv adferd mot herandre. Bygd og by er like bra! De har gode kvaliteter som må framheves. Det er ikke snakk om enten eller, det er snakk om å forvalte hele Norge på riktig måte.
Ja, vi har stor andel av befolkningen i jobb, det er AP sitt fremste ønske. Alle skal med! Og det er mange måter å gjøre det på!
Lag gode relasjoner og møteplasser overalt. I det offenlige, i familien! Bruk fantasien og kreativiteten. Se på “Lucky Næroset” som har bygd opp og bygger arbeidsplasser som er helt unike. Og sentrale myndigheter: gi oss en trend som ivaretar ALLE arbeidsplasser, kommune, stat, privat, – legg til rette så arbeidsgivere TØR å ansatte folk! – Fagforbundene må jobbe seriøst med dette og erfaringene våre her fra Tinn kommune, våre bygder og byen vår, Rjukan sier at dette må jobbes med hele tiden. Husk at DU kan gjøre en forskjell!!!